Bandy kjemper for å bli med i OL

Home / Bandy kjemper for å bli med i OL

olympic-games-1608127_640Måleren på gradestokken kryper sakte men sikkert nedover, og sprengkulda er like rundt hjørnet. Hos de lokale skøytebanene er det likevel full fart, med barn og unge som raser fra side til side. Her snakker vi om sporten bandy – en idrettsgren «alle» forveksler med ishockey, til stor irritasjon for bandymiljøet. Skuer man bort på isflaten der bandykampene spilles, er det mange tegn å spore på at sporten har lite å gjøre med ishockey. Utenom skøyter og køller finnes det store forskjeller mellom de to «erkefiendene», der selve banestørrelsen er den mest åpenbare.

Klarer du å se for deg en fotballbane dekket av blank is? Da vet du også hvordan en bandybane ser ut i realiteten. Spilleflatene er «gigantiske», sett opp mot de fleste andre ballsporter, med unntak av fotball såklart. Med en lengde og bredde på 110 x 65 m, er det ingen vintergrener som kommer i nærheten. Skulle du ta feil av ishockey og bandy er du slettes ikke alene, for bandy er ikke en sport de fleste nordmenn kan (eller bryr seg) nevneverdig om. Joda, det finnes tusenvis av norske spillere, men antallet blekner målt opp mot ishockey og langrenn.

Bandy er en slags dinosaurutgave av ishockey, med røtter fra både Wales, Sibir og Sverige. Gjennom sportens 900 år lange historie har den gjennomgått store forandringer, og tatt reisen fra å være verdens mest populære vintersport, til å bli et slags kuriøst andre-alternativ for ishockey spillere som ønsker færre taklinger. Bandy er likevel en fysisk krevende sport, noe som viser seg på statistikken over antall mil hver spiller tilbakelegger. I løpet av en hockeykamp sies det at hver spiller tilbakelegger nesten én mil, mens bandyspillerne hever tallet til 1,35 mil. Her er det snakk om 90 minutters hardkjør, med høye hastigheter, frisk luft og krav til mental utholdenhet.

I dag kjemper bandyentusiastene med både nebb og klør for at sporten skal innlemmes i de Olympiske Leker. Spørsmålet blir om det hele lykkes?

Sporten har gått en lang vei

Når temperaturen kryper ned mot – 25 C på gradestokken skal det godt gjøres å kose seg utendørs. Det er likevel hverdagen for de bandyspillerne, da kostnadene for å bygge innendørsbaner er for høy. Å låne ishockey baner er kun en midlertidig løsning, og ikke noe som hjelper på sikt. Banene er altfor små til å kunne trene på realistiske kamper.

Det hjelper heller ikke at sporten er nærmest incognito på andre siden av dammen, der Guidant John Rose Oval er USA sin eneste utendørsbane spesialtilpasset bandy og med plass til et større antall tilskuere. Det finnes riktignok en innsjø i Winnipeg Kanada, som kan forvandles til en gigantisk bandybane når isen fryser til….men av åpenbare grunner er den ekskludert fra listen. Historien er heldigvis en annen i Europa, der sporten har en fast tilhengerskare – konsentrert i land som Storbrittania, Norge, Sverige, Finland og Russland. Spesielt svenskene lider av en type bandyfeber man sjeldent ser andre steder. Bandy sitter i ryggmargen hos svenskene, noe 25 000 tilskuere som møter opp til VM kamper på hjemmebane beviser. Söta bror var også det første landet til å innføre proffligaer, etter at engelskmennene hadde sløst med sjansene i et halvt århundre.

Russland er kanskje det stedet hvor bandyspillere har mest å hente på et profesjonelt nivå. Her tjener spillerne inntil 5 millioner kroner i året, og kampene spilles utendørs foran tilskuermasser på inntil 20 000 av gangen. Det går gjetord om at proffe bandyspillere i Russland drar inn et sted mellom 4 og 5 millioner kroner hvert år, som er beundringsverdig.  Mangelen på tak og vegger setter tydeligvis ingen stopper for bandyinteresserte russere.

Forskjellene mellom ishockey og bandy kan best beskrives som natt og dag, der ballen er den mest åpenlyse. Spillerne jager en liten rødfarget gummiklump som minner om en fargebelagt golfball. I det spillerne gjør seg klar til å skyte, svinges kølla høyt i været –og sender den lille gummiklumpen av gårde i et forrykende tempo. I bandy tar spillerne frislag, hjørneslag og avslag……noe man ikke ser i ishockey.

Det er liten tvil om at de to sportsgrene er helt forskjellige, og at interessen er til stede blant publikum – Så hvorfor har ikke bandy blitt en del av vinter OL?

Pengene bestemmer – som alltid

En sportsgren kan være både spennende og unik uten at den får noen slags fribillett til de Olympiske Leker. I bunn og grunn handler det hele om én ting: nemlig interessen for sporten. Høy interesse betyr flere seere, og enda mer i sponsorinntekter. Kriteriet som handler om internasjonal interesse går dessverre ikke i bandysportens favør…for å si det mildt.

Skal man først måle interessen for bandy, er USA et logisk sted å begynne. Landet har størst antall TV-tittere, og representerer det største markedet for OL-reklame og sponsorinntekter. Undersøkelser anslår at det finnes færre enn 500 bandyspillere i landet…..totalt. For å sette ting i perspektiv bør det nevnes at USA har en befolkning på nærmere 330 millioner innbyggere – som betyr at kun 0,0000015% av USA sin befolking spiller bandy. Å tro at bandy vil trekke til seg millioner av amerikanske TV-tittere blir derfor det samme som å tro på nissen. Det skjer bare ikke!

Andelen bandyspillere er ikke bare forsvinnende liten — de 500 spillerne er også nærmest utelukkende bosatt i Minnesota området. Det var dit majoriteten av norske og svenske emigranter slo seg ned på begynnelsen av 1900-tallet, og det er rimelig å anta at sporten ble med på flyttelasset.

Så hvor mye har det å si for bandysportens OL håp?

Veldig mye, hevder en rekke fremtredende OL-eksperter med fokus på økonomi og reklame. De Olympiske Leker er en gigantisk oppslagstavle for verdens største selskap målt i omsetning, der antallet TV-tittere bestemmer prisen på reklamekjøp. Mangelen på appell blant amerikanere gjør dessverre at få fjernsynskanaler har et ønske om å bruke sendetiden sin på slike sporter. Antallet TV-tittere, reklameinntekter og utgifter er et økonomisk spill som definitivt ikke står til fordel for bandy.

Hva er fordelene med bandy som OL-gren?

Alt handler heldigvis ikke om penger, USA, eller hvilke sportsgrener amerikanerne ønsker å se på TV. Det er noe OL kommisjonen er fullt klar over, og inkluderer i beslutningen som de forventes å publisere innen kort tid. Det finnes en lang rekke «eksentriske» sportsgrener som kun appellerer til en liten brøkdel av befolkningen. Curling er et godt eksempel på sistnevnte, og kan ikke sies å være noen «publikumsslager» i verken Norge eller utlandet….med mindre de bruker skikkelig rare bukser såklart.

Bandy har også et solid fotfeste i store deler av Nord Europa, med millioner av tilhengere på verdensbasis. Tallenes tale er klar – hvertfall i Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og Russland. Skulle bandy bli en del av OL festen vil nordmenn garantert sitte klistret til skjermen – om enn i lavere antall enn langrenns-fanatikerne.

Bandy har også fått støtte fra øverste hold, gjennom den russiske Presidenten Vladimir Putins omfavnelse. Verdien av akkurat dét, er diskutabel, men det vitner om at presset øker på de Olympiske topplederne. I forkant av Sochi OL, gjorde russernes statsoverhode sin mening klar ovenfor OL-komiteen, samtidig som Dimitri Medvedev ga sitt medhold til Presidenten.

Den Internasjonale Bandyføderasjonen har samtidig presset hardt på for at bandy skal bli en del av opplegget under vinter-OL i Beijing i 2022, og det gjenstår å se hvorvidt de lykkes. Mye tyder på at OL-komiteen er på gli, godt hjulpet av et voksende antall nasjoner som deltar i VM. I 2016 ble det vill jubel i det Somalia deltok i bandy VM, som historiens første afrikanske lag. Flere nye land uttrykte også interesse for å melde på sine deltakere i neste VM, deriblant Danmark og Sveits.

En lang og brokete historie

Bandy har gått en lang vei siden en gjeng munker i Sibir spilte det som kan minne om bandysportens forgjenger på 1100 tallet. Grunnreglene ble nedskrevet iløpet av 1880 årene, og sporten så sine glansdager mellom 1900 og 1950. Til tross for en stor spillerbase førte varme vintere, og mindre baner til at hockey ble et populært alternativ – og det tok ikke lang tid før sporten spiste innpå bandy sine markedsandeler i Europa. Sporten som én gang dominerte det britiske vinterlandskapet ble i det stille kastet på dør og forvist til det frosne Skandinavia, der Sverige ble det første landet med egen proffliga for bandy. Sporten hadde allerede vært tungt tilstede i Russland, men også der gjorde ishockey solide innhogg på kort tid.

Hvorvidt bandy blir å finne på OL menyen gjenstår å se! Hva vi vet for sikkert – er hvertfall at bandy tåler noen flere år ute i kulda! Sporten vil nok aldri blomstre slik som ishockey, med mindre kostnadene drives ned og det bygges innendørsbaner for sporten.